Alt for mye offentlig fattigdom!

Navn: Ola Morris Innset.

Bor: Jeløya, vokste opp på Ekholt, senere på Feste.

Parti: Rødt, nr. 8 på kommunestyrelista. Vært vara for Rødt i bydelsutvalg i Oslo perioden 2011 – 2015 og i miljø- og samferdselsutvalget i Moss i perioden 2015 – 2019.

Alder: 37.

Sivil status: Gift med Elizabeth fra Australia. To barn, et på 5 år og et på 5 mnd.
Jobb: Historiker og forfatter. Jobber som forsker på BI, og er samtidig redaktør i tidsskriftet Vinduet. (Gyldendals tidsskrift for litteratur) Innset tok mastergrad i historie ved Universitetet i Oslo og doktorgrad ved European University Institute i Firenze, Italia.

Musiker: Han har spilt i indiepopbandene Making Marks, Mylittlepony og Sunturns. Traff sin kone på en scene i Berlin, hvor de spilte i hvert sitt band. I dag har de bandet Elva sammen.

Forfatter: Han debuterte som skjønnlitterær forfatter med romanen Lisboa (2013). Og har i tillegg skrevet Firenze (2018) og sakprosabøkene Franz Borkenau (2014) og Markedsvendingen (2020).

Hobby: Løper på hobbybasis.

Funfact: Født og bodde mine seks første år i Karlskoga i Sverige.

Hvorfor ble du politisk interessert?: Det begynte nok på videregående med Operasjon Dagsverk. Nå er jeg opptatt av forskjells-Norge og ting som er litt nærmere.

Hvorfor Rødt?: Ble nok mye påvirket av bassisten i Mylittlepony og Making Marks – Marie Sneve Martinussen. Hun er stortingsrepresentant for Rødt i Akershus og sitter i dag i Finanskomiteen på Stortinget. Min radikale holdning har blitt både utfordret og forsterket av lange studier, som startet i 2004 og vel faktisk pågår fortsatt.

Andre grunner?: Jeg har studert og er postdoktor i økonomisk og politisk historie, og blir nok litt farget av det. Vi tar demokratiet for gitt, men egentlig er det et veldig radikalt prosjekt. Det er bare i en ørliten del av menneskenes historie hvor det har vært normen at alle skal ha like mye å si, og vi har ikke funnet helt ut av hvordan vi skal ordne det ennå.

Hvorfor er det viktig å engasjere seg i politikk?: Demokrati er noe vi gjør, så jeg får jo nesten bidra jeg også. Og både som nasjon og kommune mener jeg at vi bruker velstanden feil. Vi har offentlig fattigdom og privat rikdom. Eldreomsorgen er et eksempel på det: Hvordan er det mulig at vi er et så rikt land, og likevel ikke greier å ta bedre vare på de eldre? Svaret er at vi sitter fast i et økonomisk system som tvinger oss til å gjøre gale og udemokratiske prioriteringer. Spør du meg, skulle vi bare her i byen hatt mange fler ansatt i helse- og omsorgssektoren, men det krever en ganske grunnleggende omorganisering av samfunnet sånn at folk flest kan styre ressursene våre mot det vi selv mener er viktig – ikke mot hva som til enhver tid er profitabelt i et marked.

Hvordan var det å vokse opp på Feste/Ekholt?: Det var en veldig fin tid. Vi bodde først i Ekholtveien, og i mine tenår flyttet vi ned til Feste for å ta over huset etter mine besteforeldre Ellen og Per Vidar. Da vi flyttet til Moss i 2015 ble det Malakoff, for det var litt nærmere byen og det fantes et hus der som var lite nok til at vi hadde råd til det, og når vi nå flytter tilbake igjen etter to år i Oslo ble det Jeløya, etter min kones ønske. Jeg har nok hatt noen motforestillinger mot å bli Jeløya-gutt, men når man kommer fra Australia bryr man seg jo ikke om sånne sosiale koder i Moss.

Hva har savnet du i området du bodde i?: Det var ofte fritidsklubb i det gamle klubbhuset da jeg vokste opp, jeg vant til og med en dansekonkurranse der i kanskje 1996, men jeg er blitt fortalt at det ikke finnes noen fritidsklubb på Ekholt nå. Det er for ille. Det er kjempeviktig med et gratis tilbud til ungdom, og for den saks skyld også til alle andre. Da senker man terskelen for å delta, bli kjent med andre og skape et bedre samfunn rett og slett.

Kunne vår velforening være med å styre mer over eget boområde?: A-la bydelsutvalg, som det finnes i Oslo og Bergen? Ja! Men jeg har selv sittet i bydelsutvalg i Oslo, og det var mye sakspapirer for lite makt. Vi ble litt sandpåstrøere. Men det blir feil at makta skal sitte på så få mennesker i en så stor by som Moss, det tror jeg mange av kommunestyrerepresentantene, som drukner i saker og glemmer hvorfor de engasjerte seg i utgangspunktet, også vil være enige i. En av mine hjertesaker er å gjøre det enklere å engasjere seg i lokalpolitikken, og Rødt i Moss har vært veldig flinke til å senke terskelen og invitere så mange mulig inn i arbeidet i de ulike komiteene og så videre. Derfor har vi i mange år vært mange flere involvert som såkalte «politikere» enn hva størrelsen skulle tilsi.

Å bygge identitet, er det viktig for deg?: Jeg har alltid følt meg som en mossing, selv om jeg kommer fra Ekholt – så lenge jeg har bodd der har det jo vært en forstad til Moss. Nå er byen i enorm endring. Med alle industribedriftene som er blitt lagt ned skulle jo egentlig byen ha krympa, men siden den er så nærme Oslo vokser den isteden. Det er en merkelig situasjon, men vi må jo være glade for at byen ikke dør ut med industrien. Siden industrien var viktig så lenge er det ikke rart at man klamrer seg litt til den identiteten, og et par fabrikker har vi også fortsatt igjen, men det spørs i hvert fall hvor genialt det er å satse alt på at vi skal være et slags logistikk-knutepunkt. En av forutsetningene for at så mange ulike bedrifter etablerte seg her i sin tid var jo at det var så mange mennesker her – arbeidere. Men fjernstyrte droner og robot-lagre trenger ikke så veldig mange ansatte, så nå må vi kanskje tenke litt annerledes om hva som er viktig for byen vår og de stadig flere menneskene som bor i den.

Samferdsel v.s. mennesker?: Rødts viktigste sak er kampen mot forskjells-Norge, og den vil vi reise på alle ulike måter i den neste kommunestyreperioden. For eksempel er det en skam at NAVs ulike stønader både er så vanskelige å få utbetalt og ikke minst er så alt for lave, samtidig som prisene stiger. Men samferdsel handler jo også om mennesker – og angår oss alle sammen i det daglige. Jeg begynte med el-sykkel i Oslo, og bruker den masse her i Moss også. Men det må legges mye bedre til rette for at sykling kan være enkelt og sikkert – det kommer alle til gode, også de som vil og må kjøre bil. Men vi er så mange her nå at det ikke går an for funksjonsfriske folk å tro at de skal kunne kjøre fram og tilbake i hver sin bil til alt mulig og parkere rett utafor døra. Det er ikke plass til så mange biler på veiene, så enkelt er det. Så det er noen individuelle valg som må tas, men så må hele samfunnet bygges på en sånn måte at folk ikke tvinges inn i tilværelser hvor de er helt avhengig av bilen. Der har byplanlegginga i Moss og mange andre norske byer vært helt elendig i mange år, og vi har en lang, lang vei å gå.